Babel

I forrige uke så vi filmen Babel i kommunikasjon og kultur. Babel er en amerikansk dramafilm fra 2006 som har blitt nominert til og vunnet en rekke Oscar-priser. Filmens handling er delt i tre og foregår i Japan, Marokko, Mexico og USA.

Kort oppsummert: En japansk businessmann drar på jakt til Marokko, og som takk for hjelpen gir han rifla til guiden som takk. Guiden selger den så videre til en venn, som trenger den for å beskytte sauene sine fra rovdyr. Vennens sønn leker med rifla, og skyter mot en turistbuss. I bussen blir en amerikansk dame, som er på tur med mannen sin, såret. Den mexicanske barnepiken til amerikanerne i San Diego, vil i sønnen sitt bryllup, men hun får ikke lov av amerikanerne i Marokko. Allikevel drar hun til Mexico, og tar med barna.

Filmens tittel "Babel" refererer til en fortelling fra Bibelen (gamle testamentet, første mosebok kapittel 11). Fortellingen handler om da menneskene fikk forskjellige språk. I begynnelsen hadde alle mennesker samme språk, og de bosatte seg i Babel.

 Bibelhistorien handler om at folket ville bygge et tår som skulle nå helt opp til himmelen. Gud likte ikke at menneskene ville øke makten sin på den måten, og skapte derfor forvirring mellom menneskene. Han forvirret språket deres slik at de ikke kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorda. Dette reflekteres i filmen, der ulike mennesker ikke klarer å kommunisere bra på grunn av forskjellige språk. "Babel" betyr også "å blande" på hebraisk, og det er nettopp det som skjer i filmen: ulike kulturer og språk blir blandet.

I møtet mellom flere kulturer, oppstår det misforståelser og dårlig kommunikasjon, og vi ser også hvordan kulturer jobber mot hverandre mot hverandre på grunn av ulike verdier og levemåter. Blant annet da den amerikanske kvinnen blir skutt av de unge gjeterguttene i Marokko, og USA oppfatter dette som en terrorhandling.

Det er ikke bare ulike kulturer som kan forårsake misforståelser, men også språklige ulikheter. Den japanske jenta er døvstum, og kan derfor ikke kommunisere på vanlig vis. Hun bruker tegnspråk og et notatblokk for å snakke med andre. Andre mennesker kan bli usikre når de møter noen som ikke kan kommunisere på lik måte som dem selv, og velger da å trekke seg unna for å unngå å måtte bevege seg ut av komfort sonen sin. Chieko velger å få oppmerksomhet og vise sinne ved å uttrykke seg seksuelt, og dette kan også misforstås, og oppfattes som noe helt annet, og ikke et rop om hjelp. Her kan også det amerikanske paret trekkes inn. De har mistet et barn, og mannen reiste fra resten av familien for en liten stund. De har reist på ferie for å finne kontakten igjen, men de har ulike oppfatninger og tanker omkring traumet de har opplevd, og sliter dermed med å snakke om det.

I tillegg oppstår det også konflikt mellom den mexicanske barnepasseren og hennes nevø, som i sinne rømmer fra grensevaktene da de ikke lar dem passere på grunn av at han er beruset. Grensevaktene er veldig strenge, og lite villige til å høre på forklaringen hans. Det hjelper ikke stort at de har med seg de to barna til det amerikanske paret i baksetet, og uten skriftlig tillatelse fra foreldrene. Her kommer stereotyper inn i bildet, og hvordan disse forestillingene om hvordan enkelte folkeslag er og hvordan de oppfører seg, påvirker tanker og handlinger. For grensevaktene, som er godt kjent med ulovlige immigranter og kidnapping, er denne situasjonen veldig mistenksom.

Rifla i filmen er på en måte det som starter alle konfliktene. Det handler om hvordan et farlig våpen plassert i feil hender, og brukt på gal måte, kan lede til katastrofale følger. Da de marokkanske guttene fyrer av skudd, utløses alt. Da saken om riflen løses på slutten faller puslespillbitene på plass, og problemene løser seg. Dette kan samtidig være et symbol på at vold aldri er løsningen, og kun fører til misforståelser og konflikter.

 - Hege, Ragnhild og Thea

Interkulturell kommunikasjon

Vi har fått noen oppgaver om interkulturell kommunikasjon, som vi tenkte å vise dere, og svare på i dette innlegget.

1. Hva betyr forskjellen mellom en beskrivende kulturforståelse og en dynamisk kulturforståelse for interkulturell kommunikasjon? Hva består forskjellen i?

Den beskrivende kulturforståelsen går ut på å finne essensen i de forskjellige kulturene, og i en interkulturell samtale vil dette bety at partene enten kan misforstå hverandre, eller tilpasse seg til kulturene, slik at misforståelser ikke oppstår. Ved en dynamisk kulturforståelse vil partene forsøke å finne det de har felles i begge kulturer, eller felles for dem selv. Her betyr ikke hvilken gruppe eller kultur de kommer fra, like mye som i et møte der man tar i bruk den beskrivende kulturforståelsen.
Forskjellen mellom å bruke disse to kulturforståelsen er at ved den beskrivende, kan man forberede seg og unngå misforståelser og konflikter, mens ved den dynamiske kulturforståelsen, kan man ikke vite hvor det kan komme til å oppstå misforståelse.

2. I hvilke situasjoner er det nyttig å definere kommunikasjonen ved å bruke en beskrivende kulturforståelse? Finn eksempler.
Ved situasjoner der personene involvert befinner seg svært langt fra hverandre, når det gjelder kulturbakgrunn. Slik som et business-møte mellom en nordmann og en kineser. Her er kulturene veldig ulike, og personene vil få til et bedre samarbeid om de forsøker å forstå hverandres kultur, og tilpasse seg slik at det oppstår minst mulig misforståelser.

3. I hvilke situasjoner er det nyttig i å beskrive kommunikasjonen ved å bruke en dynamisk kulturforståelse? Finn eksempler.. 
I noen situasjoner der det kan være nyttig å definere en kultur med dynamisk kulturforståelse kan være når:

- Hvordan forstår en pakistansk handelsmann i Norge sin posisjon? Er han norsk, eller er han pakistansk, eller er han begge deler? Når andre pakistanere handler med ham, bruker han urdu eller punjabi slik som kunden, når han skal selge til nordmenn, snakker han norsk. Hvilke kulturelle særtrekk opplever han selv at gjør seg gjeldende i et kulturelt møte?

- En elev som digger en spesiell type reggae-musikk laster det ned på sin MP3 og spiller musikken i visse kommunikasjonssituasjoner sammen med andre ungdommer. Sannsynligvis opplever han seg som representant for et globalt ungdomsfellesskap der nasjonale grenser er uten betydning. Men den samme ungdommen kan oppleve at i andre sammenhenger kan slike grenser ha betydning, for eksempel hvis han skal være utvekslingselev i USA.

4. Hvem kan bestemme om kommunikasjonen skal oppleves som det ene eller det andre, aktøren selv som er involvert i kommunikasjonen, eller en utenforstående observatør?
Det er en utenforstående observatør som kan bestemme om kommunikasjonen skal oppleves som det ene eller det andre. Den har lettere for å se situasjonen fra flere sider.

Kilder: http://ndla.no/nb/node/6118

Muslimske ungdommer - prosjektarbeid

De siste ukene har vi jobbet med et prosjekt som gikk ut på å undersøke og finne ut mer om en kulturgruppe i lokalsamfunnet som vi selv ikke er en del av, og ikke visste så mye om på forhånd.
Vi valgte da muslimske ungdommer.

Vi avtalte møte med ungdomsleder for Muslimsk Union Ungdom i Kristiansand, og intervjuet også en elev på skolen. På denne måten fikk vi informasjon både om kulturen og hvordan dette kunne relateres til påstanden vår: Muslimske ungdommer går mest med folk fra sin egen kultur.

Denne problemstillingen/påstanden kom vi frem til ved å ta utgangspunkt i at denne kulturgruppen knyttes sammen gjennom religion og derfor felles leveregler. Derfor tenkte vi at det ville være sannsynlig at de trekker sammen, eller holder sammen, slik det er for mange kulturer som påvirker leveregler og livsstil.

Det vi fant ut av, var at det kom veldig an på individet. I religiøse sammenhenger betyr kulturen mye, og samholdet er sterkt. I andre sosiale sammenhenger, betyr ikke nødvendigvis personens tilhørighet til islam særlig mye, og muslimske ungdommer omgås ungdommer fra alle andre kulturer og religioner. Det er ikke mye som skiller dem fra hverandre.

 - Thea, Ragnhild, Hege og Chris (http://kulturstuffs.blogg.no/)