Interkulturell kommunikasjon - Filippinene

Jeg fikk i oppgave å velge en kultur og lage en reiseguide til den. Jeg valgte da å finne mer ut om den filippinske kulturen. Det gjorde jeg fordi jeg har hørt en del om landet gjennom media, på grunn av naturkatastrofer, og ville da finne litt mer ut om Filippinene for å få et mer helhetlig bilde av kulturen. Jeg har også familiemedlemmer som har vært der, og dette har gjort meg mer nysgjerrig på landet.

Når du er ute på reise er det lurt å være forberedt. Kulturforskjellene kan være store, og da kan det hjelpe å ha lest seg litt opp. Om du skal reise til Filippinene, vil du fort merke at de har et annet språk og andre verdier og skikker enn det vi er vant til i Norge. 

Hva er det da lurt å vite om den filippinske kulturen, for å ha mulighet til å unngå misforståelser under den interkulturelle kommunikasjonen? Vei, jeg kan jo kanskje begynne å fortelle hvordan du skal hilse første gang du møter noen fra Filippinene. Når du skal hilse på noen du ikke har møtt før foregår dette veldig formelt. Du skal da begynne å hilse på den eldste eller viktigste personen, og så bevege deg nedover. Da er det vanlig å gi et fast håndtrykk og et vennlig smil. Det er også naturlig å bruke etternavn og profesjonelle eller akademiske titler(lærer, Dr. o.l.) ved nevning av navn.

I den filippinske kulturen står familie veldig høyt. Fra familien får de mye støtte og styrke i hverdagen. Hiya, som betyr skam, er en viktig faktor til hvordan menneskene oppfører seg i samfunnet. Hvis de ikke oppfører seg slik de skal, vil dette føre skam, ikke bare over dem selv, men også familien deres. Fordi skam er så viktig i den filippinske kulturen, er de åpne til å bruke mer penger enn de har, for å ikke føre skam over seg selv og sine nærme på grunn av dårlig økonomi.

Etter å ha sett nærmere på den filippinske kulturen, har jeg funnet ut at det finnes en del forskjeller med den norske kulturen. Derfor kan det være en god ide å kanskje se guiden jeg har laget, hvis du skal dra til Filippinene eller møte noen fra denne kulturen. Her kan du finne en del informasjon som kan gjøre den interkulturelle kommunikasjonen lettere i møte med den filippinske kulturen.

 

 

 

- Ragnhild

Aserbajdsjan - Interkulturell kommunikasjon

I faget kommunikasjon og kultur hadde vi en oppgave hvor vi skulle lage en reiseguide om et valgfritt land. Jeg valgte da Aserbajdsjan. Grunnen til at jeg valgte dette landet var fordi det virket som et interessant land. Jeg visste lite om landet fra før, og tenkte derfor det var gøy å lære mer om det. I forbindelse med denne brosjyren skulle vi også skrive et blogginnlegg om interkulturell kommunikasjon hvor jeg skal bruke eksempler fra Aserbajdsjan. 

Når personer fra forskjellige kulturer møtes kan kjipe situasjoner man ikke er forberedt på oppstå. I forskjellige kulturer har man gjerne en del forskjellige verdier, normer, språk og skikker. Når man kommuniserer med andre fra samme kultur tenker man gjerne ikke over dette. Når man derimot skal kommunisere med andre kulturer er det lurt å ha forskjellene i bakhodet. Hvis man ikke er forberedt på disse forskjellene kan det oppstå utfordringer i den interkulturelle kommunikasjonen.

Vi kan ta Norge og Aserbajdsjan som eksempel. Aserbajdsjan er et muslimsk land hvor mange av landets normer og lover er påvirket av religionen. Som turist bør man tenkte over dette, for eksempel når det gjelder valg av klær. Noen steder er det nemlig slik at kvinner skal gå tildekket med for eksempel hijab eller burka. Andre steder er kleskoden mer som i Norden.

Kjønnsrollene er også veldig forskjellig mellom de to landene. I Norge er menn og kvinner veldig likestilt, de har samme rettigheter uansett hvor de er. I Aserbajdsjan er kjønnsrollemønsteret mer tradisjonelt. Det forventes for eksempel at kvinner er hjemme og steller huset, på den andre siden forventes det at menn betaler regningen på restaurant og følger kvinnen hjem. 

Tittel er en annen ting som er viktig i Aserbajdsjan. Hvis det er en person man ikke kjenner godt skal man bruke fornavn etterfulgt av en passende tittel, som for eksempel Mr. og Mrs. I Norge bruker vi i de aller fleste tilfeller kun fornavn. Hvis nordmenn glemmer dette ovenfor en aserbajdsjaner kan det føre til at aserbajdsjanerne synes nordmenn er uhøflige og respektløse.

For å være mest mulig forberedt på et møte med kulturen kan man lese brosjyren jeg har laget om Aserbajdsjan.

- Thea 

Interkulturell kommunikasjon | Sør-Korea

I møte med med alle kulturer, både fremmede og kjente, er det holdninger, skikker og språk man ikke er vant med fra før av. Asiatiske kulturer er svært forskjellige fra hva vi i Norge er vant med, og byr derfor på en del utfordringer i den interkulturelle kommunikasjonen.

I Norge er samfunnet svært individualistisk, altså at individet er viktigst i den store sammenhengen. Vi skal fokusere på oss selv, og være selvstendige. I Sør-Korea er samfunnet bygd opp på konfutsianske ideer, og troen på kollektivet står sterkt. Familien er viktigere enn individet. Mannen er familiens overhode, og det er vanlig at når kvinner gifter seg, blir de hjemmeværende. For mange kvinner i Norge vil dette være en form for undertrykkelse, spesielt fordi kvinner forventes å underkaste seg og ikke stille spørsmål ved avgjørelser som blir tatt av ektefelle, far eller brødre. 

I det koreanske samfunnet finnes det et konsept som kalles "kibun". Det finnes ingen god oversettelse, men det betyr stolthet eller ansikt. Ved å ydmyke noen, skader man deres "kibun", og dermed mister de ansikt. Dette ødelegger harmonien i forholdet, eller i samtalen, og er noe koreanere helst ønsker å unngå for enhver pris. Derfor er de villige til å ta en liten hvit løgn, eller svare ja på noe de egentlig ikke vil eller ikke godtar, for ikke å miste ansikt foran andre. Det er derfor mange utenlandske forretningsfolk oppdager uoverensstemmelser i forretninger med koreanere, fordi man trodde de svarte ja, men egentlig svarte de nei. Denne formen for dobbeltkommunikasjon er noe som virker svært komplisert for nordmenn, men er noe man burde være forberedt på.

I tillegg er koreanere veldig høflige og formelle. De yngste skal alltid underkaste seg de eldste, selv de som bare skiller ett år skal bruke høflige fraser når de snakker sammen. Man må også nevne personer ved etternavnet, som er det første navnet i et koreansk navn. Her oppstår det ofte misforståelser. Det er også vanlig å slenge på tittelen til personen (direktør, lærer, president), for å vise respekt. I vanlige samtaler, mellom to personer som er likere stilt, er det vanlig at den yngste legger til -sshi, i formelle situasjoner, og -ah når man er uformell og snakker til familie eller veldig gode venner. Grunnen til at dette er svært viktig i det koreanske samfunnet, er at tilbedelsen av forfedrene er essensiell. De unge oppdras med tanken om at de aldri hadde vært der de er i dag uten forfedrenes harde arbeid og styrke, og derfor må de respektere dem. I Norge er vi svært uformelle, og dette kan by på problemer i et veldig formelt land slik som Sør-Korea. Vi er ikke vant med å snakke til de eldre med spesielle titler, eller ved etternavn. Og det er ikke bare dette det gjelder: ved hilsning skal man bøye seg dypt ned for hver enkelt person og ta dem i hånden, og den som har høyest rang eller er eldst skal initiere håndtrykket. Man skal aldri introdusere seg selv, med mindre man er i et forretningsmøte, for dette gir inntrykk av selvgodhet og at man er bedre enn alle andre. Her dukker tanken om kollektivet kontra individet opp igjen. Det man burde huske når man reiser til Sør-Korea, er å ikke skille seg ut for mye. Man skal helst bare være en naturlig del av storsamfunnet.

Sør-Korea har en kultur man burde forberede seg på å møte, hvis man skal reise dit eller møte noen som kommer fra det landet. Det er lettest å bruke en beskrivende kulturforståelse, fordi det finnes mer som er ulikt mellom Sør-Korea og Norge, enn hva som er likt, og mye av det man burde huske på under samtaler er skikker og holdninger man ikke har så lett for å oppdage på egenhånd.

- Hege