Babel

I forrige uke så vi filmen Babel i kommunikasjon og kultur. Babel er en amerikansk dramafilm fra 2006 som har blitt nominert til og vunnet en rekke Oscar-priser. Filmens handling er delt i tre og foregår i Japan, Marokko, Mexico og USA.

Kort oppsummert: En japansk businessmann drar på jakt til Marokko, og som takk for hjelpen gir han rifla til guiden som takk. Guiden selger den så videre til en venn, som trenger den for å beskytte sauene sine fra rovdyr. Vennens sønn leker med rifla, og skyter mot en turistbuss. I bussen blir en amerikansk dame, som er på tur med mannen sin, såret. Den mexicanske barnepiken til amerikanerne i San Diego, vil i sønnen sitt bryllup, men hun får ikke lov av amerikanerne i Marokko. Allikevel drar hun til Mexico, og tar med barna.

Filmens tittel "Babel" refererer til en fortelling fra Bibelen (gamle testamentet, første mosebok kapittel 11). Fortellingen handler om da menneskene fikk forskjellige språk. I begynnelsen hadde alle mennesker samme språk, og de bosatte seg i Babel.

 Bibelhistorien handler om at folket ville bygge et tår som skulle nå helt opp til himmelen. Gud likte ikke at menneskene ville øke makten sin på den måten, og skapte derfor forvirring mellom menneskene. Han forvirret språket deres slik at de ikke kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorda. Dette reflekteres i filmen, der ulike mennesker ikke klarer å kommunisere bra på grunn av forskjellige språk. "Babel" betyr også "å blande" på hebraisk, og det er nettopp det som skjer i filmen: ulike kulturer og språk blir blandet.

I møtet mellom flere kulturer, oppstår det misforståelser og dårlig kommunikasjon, og vi ser også hvordan kulturer jobber mot hverandre mot hverandre på grunn av ulike verdier og levemåter. Blant annet da den amerikanske kvinnen blir skutt av de unge gjeterguttene i Marokko, og USA oppfatter dette som en terrorhandling.

Det er ikke bare ulike kulturer som kan forårsake misforståelser, men også språklige ulikheter. Den japanske jenta er døvstum, og kan derfor ikke kommunisere på vanlig vis. Hun bruker tegnspråk og et notatblokk for å snakke med andre. Andre mennesker kan bli usikre når de møter noen som ikke kan kommunisere på lik måte som dem selv, og velger da å trekke seg unna for å unngå å måtte bevege seg ut av komfort sonen sin. Chieko velger å få oppmerksomhet og vise sinne ved å uttrykke seg seksuelt, og dette kan også misforstås, og oppfattes som noe helt annet, og ikke et rop om hjelp. Her kan også det amerikanske paret trekkes inn. De har mistet et barn, og mannen reiste fra resten av familien for en liten stund. De har reist på ferie for å finne kontakten igjen, men de har ulike oppfatninger og tanker omkring traumet de har opplevd, og sliter dermed med å snakke om det.

I tillegg oppstår det også konflikt mellom den mexicanske barnepasseren og hennes nevø, som i sinne rømmer fra grensevaktene da de ikke lar dem passere på grunn av at han er beruset. Grensevaktene er veldig strenge, og lite villige til å høre på forklaringen hans. Det hjelper ikke stort at de har med seg de to barna til det amerikanske paret i baksetet, og uten skriftlig tillatelse fra foreldrene. Her kommer stereotyper inn i bildet, og hvordan disse forestillingene om hvordan enkelte folkeslag er og hvordan de oppfører seg, påvirker tanker og handlinger. For grensevaktene, som er godt kjent med ulovlige immigranter og kidnapping, er denne situasjonen veldig mistenksom.

Rifla i filmen er på en måte det som starter alle konfliktene. Det handler om hvordan et farlig våpen plassert i feil hender, og brukt på gal måte, kan lede til katastrofale følger. Da de marokkanske guttene fyrer av skudd, utløses alt. Da saken om riflen løses på slutten faller puslespillbitene på plass, og problemene løser seg. Dette kan samtidig være et symbol på at vold aldri er løsningen, og kun fører til misforståelser og konflikter.

 - Hege, Ragnhild og Thea

Interkulturell kommunikasjon

Vi har fått noen oppgaver om interkulturell kommunikasjon, som vi tenkte å vise dere, og svare på i dette innlegget.

1. Hva betyr forskjellen mellom en beskrivende kulturforståelse og en dynamisk kulturforståelse for interkulturell kommunikasjon? Hva består forskjellen i?

Den beskrivende kulturforståelsen går ut på å finne essensen i de forskjellige kulturene, og i en interkulturell samtale vil dette bety at partene enten kan misforstå hverandre, eller tilpasse seg til kulturene, slik at misforståelser ikke oppstår. Ved en dynamisk kulturforståelse vil partene forsøke å finne det de har felles i begge kulturer, eller felles for dem selv. Her betyr ikke hvilken gruppe eller kultur de kommer fra, like mye som i et møte der man tar i bruk den beskrivende kulturforståelsen.
Forskjellen mellom å bruke disse to kulturforståelsen er at ved den beskrivende, kan man forberede seg og unngå misforståelser og konflikter, mens ved den dynamiske kulturforståelsen, kan man ikke vite hvor det kan komme til å oppstå misforståelse.

2. I hvilke situasjoner er det nyttig å definere kommunikasjonen ved å bruke en beskrivende kulturforståelse? Finn eksempler.
Ved situasjoner der personene involvert befinner seg svært langt fra hverandre, når det gjelder kulturbakgrunn. Slik som et business-møte mellom en nordmann og en kineser. Her er kulturene veldig ulike, og personene vil få til et bedre samarbeid om de forsøker å forstå hverandres kultur, og tilpasse seg slik at det oppstår minst mulig misforståelser.

3. I hvilke situasjoner er det nyttig i å beskrive kommunikasjonen ved å bruke en dynamisk kulturforståelse? Finn eksempler.. 
I noen situasjoner der det kan være nyttig å definere en kultur med dynamisk kulturforståelse kan være når:

- Hvordan forstår en pakistansk handelsmann i Norge sin posisjon? Er han norsk, eller er han pakistansk, eller er han begge deler? Når andre pakistanere handler med ham, bruker han urdu eller punjabi slik som kunden, når han skal selge til nordmenn, snakker han norsk. Hvilke kulturelle særtrekk opplever han selv at gjør seg gjeldende i et kulturelt møte?

- En elev som digger en spesiell type reggae-musikk laster det ned på sin MP3 og spiller musikken i visse kommunikasjonssituasjoner sammen med andre ungdommer. Sannsynligvis opplever han seg som representant for et globalt ungdomsfellesskap der nasjonale grenser er uten betydning. Men den samme ungdommen kan oppleve at i andre sammenhenger kan slike grenser ha betydning, for eksempel hvis han skal være utvekslingselev i USA.

4. Hvem kan bestemme om kommunikasjonen skal oppleves som det ene eller det andre, aktøren selv som er involvert i kommunikasjonen, eller en utenforstående observatør?
Det er en utenforstående observatør som kan bestemme om kommunikasjonen skal oppleves som det ene eller det andre. Den har lettere for å se situasjonen fra flere sider.

Kilder: http://ndla.no/nb/node/6118

Muslimske ungdommer - prosjektarbeid

De siste ukene har vi jobbet med et prosjekt som gikk ut på å undersøke og finne ut mer om en kulturgruppe i lokalsamfunnet som vi selv ikke er en del av, og ikke visste så mye om på forhånd.
Vi valgte da muslimske ungdommer.

Vi avtalte møte med ungdomsleder for Muslimsk Union Ungdom i Kristiansand, og intervjuet også en elev på skolen. På denne måten fikk vi informasjon både om kulturen og hvordan dette kunne relateres til påstanden vår: Muslimske ungdommer går mest med folk fra sin egen kultur.

Denne problemstillingen/påstanden kom vi frem til ved å ta utgangspunkt i at denne kulturgruppen knyttes sammen gjennom religion og derfor felles leveregler. Derfor tenkte vi at det ville være sannsynlig at de trekker sammen, eller holder sammen, slik det er for mange kulturer som påvirker leveregler og livsstil.

Det vi fant ut av, var at det kom veldig an på individet. I religiøse sammenhenger betyr kulturen mye, og samholdet er sterkt. I andre sosiale sammenhenger, betyr ikke nødvendigvis personens tilhørighet til islam særlig mye, og muslimske ungdommer omgås ungdommer fra alle andre kulturer og religioner. Det er ikke mye som skiller dem fra hverandre.

 - Thea, Ragnhild, Hege og Chris (http://kulturstuffs.blogg.no/)

Semiotikk

Semiotikk er teorien om tegn og hvordan mening oppstår og kobles til tegn, av ulike mennesker og kulturer. Det skilles mellom uttrykk og innhold, der det materielle uttrykket er selve tegnet. Det kan være synlig, hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift  og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til å forkomidle mening, og dermed framstå som tegn. Det immaterielle innholdet er det tegnet står for, ideen som formidler det,altså meningen som blir koblet til det, og dette er ofte kulturbestemt.

Vi deler tegn inn i tre; ikon, indeks og symbol.

Ikon: Ligner objektet, eller har ytre likheter med det de symboliserer. Eksempel: manns- eller kvinnetegn på toalettdører, kart og trafikkskilt.

Dette er noen eksempler på ikon:

Dette er et ikon fordi det ligner objektet, altså en rullestol. Ikonet forteller at denne døråpneren er spesielt til for bruk av rullestolbrukere.

Dette ikonet viser bilde av en nøkkel, som da er objektet det skal forestille.

Bildet over viser forbud mot røyk og snus. Det er et ikon, fordi tegnene ligner objektene og med streken på tvers over, ser man at dette formidler et forbud. 

Indeks: Symptom. En indeks har en direkte forbindelse til objektet det uttrykker. - røyk er en indeks for ild og latter er en indeks for glede.
Her er noen eksempler på indeks:

Dette er en indeks, hvor flammen på bildet er en indeks for brann. 

Bildet over viser også en indeks, hvor brannen også her er en indeks for brann, og ved hjelp av vannslangen på bildet kan man da stoppe brannen.

Symbol: Symboler er vilkårlige og tilfeldige tegn, som vi knytter en mening eller en idé til. For eksempel 2 som vi tenker på som tallet to (ideen om et antall). De fleste ord er symboler, altså tilfeldige tegn vi har knyttet en mening til.
Dette er noen eksempler på symbol:

I denne sammenhengen er dette er et symbol for Vest-Agder fylkeskommune, som da KKG er en del av. Treet symboliserer utvikling.

Dette ankeret er et symbol. Anker symboliserer ofte håp. 

Dette skiltet er et symbol, som forteller oss hva som er i hvilken retning.

-Thea, Hege og Ragnhild.

Besøk av Jonas Gahr Støre på KKG

Forrige onsdag, den 17.september hadde vi besøk av arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre. Han holdt et foredrag på skolen som handlet om demokrati og Norges utvikling. 

Foredraget var delt i to deler, en del hvor han snakket om demokrati og utviklingen i Norge, og en del hvor alle vi 500 elevene som stilte opp for å høre på han, kunne komme med våre spørsmål. I den første delen fortalte han veldig mye interessant, og det var gøy å høre på alt han hadde å fortelle. Han begrunnet blant annet i hvilken grad Norge var et lite eller stort land. I Norge har vi det lett med å si vi er et lite land, noe vi er på mange måter, men vi er også et stort land på mange områder. Hvis man ser på innbyggertall eller fastland regnes Norge som et lite land. Hvis man derimot ser på fastland pluss havbunn er Norge det 15. største landet i verden, noe som egentlig er ganske morsomt å tenke på. Landet blir også regnet som det beste landet å bo i, sammenlignet med alle andre land i verden. Og hvis vi ser på levevilkår og lønn kommer vi helt opp på 2. plass på tabellen, bare slått av lille Luxemburg som er over oss på listen over de rikeste landene i verden. Selv om Norge regnes som det beste landet å bo i, betyr ikke det at innbyggerne her alltid har det bra, det er viktig å huske. Alle har både gode og dårlige dager, uavhengig av hvilken stat man lever i.

Foto: Morten Morell

I spørsmålsdelen viste Gahr Støre at han er en tålmodig, omtenksom og seriøs mann. Han sa ofte til de som stilte spørsmål at det var gode spørsmål. Han svarte også på en seriøs måte, og fikk folk til å føle seg velkommen til foredraget. Han hadde også noen små morsomme replikker innimellom, som gjorde at det ble lettere stemning til tider og ikke så seriøst.

Utifra Jonas sitt kroppsspråk virket han ikke veldig nervøs. Han virket veldig avslappet, samtidig som han viste engasjement for det han snakket om. Noe vi la spesielt merke til var at når Støre ble stilt spørsmål, begynte han å fikle med pennen sin, som kan være et tegn på usikkerhet.

Jonas Gahr Støre var flink til å si at alle spørsmål var bra. Etter at han hadde fått et spørsmål brukte han gjerne litt lengre tid enn normalt før han svarte på spørsmålet. Han tenkte nok over hva han skulle si for å få et best mulig og lettest forståelig svar.

Han var flink til å få publikum engasjert i det han snakket om.

Alle de temaene han tok opp, var alle veldig aktuelle i dag. Alt fra 200 års-jubileet til grunnloven til at Norge kan være et av verdens største land.

Kort oppsummert var det mer interessant enn vi hadde forventet at det skulle være. 

- Thea, Hege og Ragnhild

Hva er kultur?

Kultur er det vi ser på som spesielt for en folkegruppe eller en nasjon. Det er klærne de går med, maten de spiser, hvilken sport de spiller og språket de snakker.

Kultur defineres som en bearbeidelse av naturen, og er verdier, ideer, normer og regler som et menneske har. Kultur overføres ofte fra generasjon til generasjon, men da i en litt forandret versjon fra den ene generasjonen til den andre. Man deler ofte kultur inn i hovedkultur og delkultur eller subkultur. Ordene sier seg nesten selv, men hovedkultur er den dominerende kulturen i et samfunn, som for eksempel den norske kulturen i Norge. Delkultur eller subkultur er derimot en mindre kultur i samfunnet, som for eksempel ungdomskulturen i Norge.

Det finnes fem forskjellige typer kultur; kultur som åndsliv(muskk og teater), kultur som aktiviteter(idrett og mat), kultur som arv og minne(språk og religion), kultur som livsform(japansk kultur og MC-kultur) og kultur som meningsfellesskap(verdier og normer). Felles for alle disse er at kultur er noe menneskeskapt.

Vi deler også inn kultursynene i forskjellige typer; normativ, beskrivende, essensiell og dynamisk kulturforståelse.

Normativ kulturforståelse går ut på at man dømmer andre kulturer ut i fra felles verdier og normer, et verdimål. Man ser på kulturen i forhold til sin egen, og finner da de forskjellene kulturene har. Dette er den mest etnosentriske forståelsen. Den beskrivende kulturforståelsen går ut på det motsatte, altså å beskrive kulturen ut i fra hva den faktisk er, og med minst mulig fordommer tilstede. Essensiell kulturforståelse beskriver det stereotypiske ved en kultur, essensen av hva kulturen innebærer og forklarer hvorfor folk i den kulturen handler som de gjør. Essensen er verdier, normer og regler som er felles for individene i kulturen. Den dynamiske kulturforståelsen beskriver kultur som noe dynamisk, noe som stadig forandrer seg. Det er noe som oppstår når mennesker kommuniserer med hverandre, ikke noe et menneske har.

En kan nesten si at folk fra samme kultur er på bølgelengde med hverandre, og det gjør kommunikasjon lettere.Gjennom kunnskap og erfaring, utvides kulturforståelsen til et menneske, og det vil være i stand til å forstå andre kulturers normer og verdier.

- Hege, Ragnhild og Thea

Velkommen

Hei, vi er tre jenter i tredje klasse ved Kristiansand katedralskole Gimle, som nå har fått i oppgave å lage en blogg i programfaget Kommunikasjon og kultur. Før vi går i gang med fantastisk inspirerende blogginnlegg, tenkte vi det kunne være lurt å begynne med en forklaring på bloggnavnet "kulturfilter".

Kulturfilter er et begrep som brukes om den kulturelle referanserammen som avgjør hvordan vi formidler og mottar beskjeder og tegn fra andre mennesker rundt oss. Enkelt sagt, det er hvordan vi ser verden. Hvordan vi oppfatter ord og setninger. Dette filteret har blitt formet av oppvekst, skole og kulturen rundt oss, noe som betyr at alle har ulike filtre. Noe som i enkelte tilfeller kan føre til både forståelse og misforståelse. Jo mer ulike vi er, jo større er sjansen for feiltolkning, for kulturfilteret slipper kun gjennom det som kan oppfattes av mottakeren. Men det er bare å senke skuldrene og slappe av, for kulturfilteret kan tilpasses! 

Kulturfilteret ditt er nemlig dynamisk, og rammene "utvides" hver eneste dag. Språk, reklame, film, bøker, internett, blogg, sosiale medier, alt er med på å strekke filteret ditt litt lenger.

Vi tenkte dette kunne være et passende navn, siden mye av det vi lærer om i faget Kommunikasjon og kultur handler om å få kunnskap om ulike kulturer verden over, og hvordan vi kommuniserer oss mennesker i mellom. Det vil hjelpe oss med å utvide rammene i kulturfiltrene våre, og gjøre oss i stand til å forstå en persons meninger, og ikke bare oppfatte dem.

Hilsen Hege, Ragnhild og Thea.