Interkulturell kommunikasjon - Filippinene

Jeg fikk i oppgave å velge en kultur og lage en reiseguide til den. Jeg valgte da å finne mer ut om den filippinske kulturen. Det gjorde jeg fordi jeg har hørt en del om landet gjennom media, på grunn av naturkatastrofer, og ville da finne litt mer ut om Filippinene for å få et mer helhetlig bilde av kulturen. Jeg har også familiemedlemmer som har vært der, og dette har gjort meg mer nysgjerrig på landet.

Når du er ute på reise er det lurt å være forberedt. Kulturforskjellene kan være store, og da kan det hjelpe å ha lest seg litt opp. Om du skal reise til Filippinene, vil du fort merke at de har et annet språk og andre verdier og skikker enn det vi er vant til i Norge. 

Hva er det da lurt å vite om den filippinske kulturen, for å ha mulighet til å unngå misforståelser under den interkulturelle kommunikasjonen? Vei, jeg kan jo kanskje begynne å fortelle hvordan du skal hilse første gang du møter noen fra Filippinene. Når du skal hilse på noen du ikke har møtt før foregår dette veldig formelt. Du skal da begynne å hilse på den eldste eller viktigste personen, og så bevege deg nedover. Da er det vanlig å gi et fast håndtrykk og et vennlig smil. Det er også naturlig å bruke etternavn og profesjonelle eller akademiske titler(lærer, Dr. o.l.) ved nevning av navn.

I den filippinske kulturen står familie veldig høyt. Fra familien får de mye støtte og styrke i hverdagen. Hiya, som betyr skam, er en viktig faktor til hvordan menneskene oppfører seg i samfunnet. Hvis de ikke oppfører seg slik de skal, vil dette føre skam, ikke bare over dem selv, men også familien deres. Fordi skam er så viktig i den filippinske kulturen, er de åpne til å bruke mer penger enn de har, for å ikke føre skam over seg selv og sine nærme på grunn av dårlig økonomi.

Etter å ha sett nærmere på den filippinske kulturen, har jeg funnet ut at det finnes en del forskjeller med den norske kulturen. Derfor kan det være en god ide å kanskje se guiden jeg har laget, hvis du skal dra til Filippinene eller møte noen fra denne kulturen. Her kan du finne en del informasjon som kan gjøre den interkulturelle kommunikasjonen lettere i møte med den filippinske kulturen.

 

 

 

- Ragnhild

Aserbajdsjan - Interkulturell kommunikasjon

I faget kommunikasjon og kultur hadde vi en oppgave hvor vi skulle lage en reiseguide om et valgfritt land. Jeg valgte da Aserbajdsjan. Grunnen til at jeg valgte dette landet var fordi det virket som et interessant land. Jeg visste lite om landet fra før, og tenkte derfor det var gøy å lære mer om det. I forbindelse med denne brosjyren skulle vi også skrive et blogginnlegg om interkulturell kommunikasjon hvor jeg skal bruke eksempler fra Aserbajdsjan. 

Når personer fra forskjellige kulturer møtes kan kjipe situasjoner man ikke er forberedt på oppstå. I forskjellige kulturer har man gjerne en del forskjellige verdier, normer, språk og skikker. Når man kommuniserer med andre fra samme kultur tenker man gjerne ikke over dette. Når man derimot skal kommunisere med andre kulturer er det lurt å ha forskjellene i bakhodet. Hvis man ikke er forberedt på disse forskjellene kan det oppstå utfordringer i den interkulturelle kommunikasjonen.

Vi kan ta Norge og Aserbajdsjan som eksempel. Aserbajdsjan er et muslimsk land hvor mange av landets normer og lover er påvirket av religionen. Som turist bør man tenkte over dette, for eksempel når det gjelder valg av klær. Noen steder er det nemlig slik at kvinner skal gå tildekket med for eksempel hijab eller burka. Andre steder er kleskoden mer som i Norden.

Kjønnsrollene er også veldig forskjellig mellom de to landene. I Norge er menn og kvinner veldig likestilt, de har samme rettigheter uansett hvor de er. I Aserbajdsjan er kjønnsrollemønsteret mer tradisjonelt. Det forventes for eksempel at kvinner er hjemme og steller huset, på den andre siden forventes det at menn betaler regningen på restaurant og følger kvinnen hjem. 

Tittel er en annen ting som er viktig i Aserbajdsjan. Hvis det er en person man ikke kjenner godt skal man bruke fornavn etterfulgt av en passende tittel, som for eksempel Mr. og Mrs. I Norge bruker vi i de aller fleste tilfeller kun fornavn. Hvis nordmenn glemmer dette ovenfor en aserbajdsjaner kan det føre til at aserbajdsjanerne synes nordmenn er uhøflige og respektløse.

For å være mest mulig forberedt på et møte med kulturen kan man lese brosjyren jeg har laget om Aserbajdsjan.

- Thea 

Interkulturell kommunikasjon | Sør-Korea

I møte med med alle kulturer, både fremmede og kjente, er det holdninger, skikker og språk man ikke er vant med fra før av. Asiatiske kulturer er svært forskjellige fra hva vi i Norge er vant med, og byr derfor på en del utfordringer i den interkulturelle kommunikasjonen.

I Norge er samfunnet svært individualistisk, altså at individet er viktigst i den store sammenhengen. Vi skal fokusere på oss selv, og være selvstendige. I Sør-Korea er samfunnet bygd opp på konfutsianske ideer, og troen på kollektivet står sterkt. Familien er viktigere enn individet. Mannen er familiens overhode, og det er vanlig at når kvinner gifter seg, blir de hjemmeværende. For mange kvinner i Norge vil dette være en form for undertrykkelse, spesielt fordi kvinner forventes å underkaste seg og ikke stille spørsmål ved avgjørelser som blir tatt av ektefelle, far eller brødre. 

I det koreanske samfunnet finnes det et konsept som kalles "kibun". Det finnes ingen god oversettelse, men det betyr stolthet eller ansikt. Ved å ydmyke noen, skader man deres "kibun", og dermed mister de ansikt. Dette ødelegger harmonien i forholdet, eller i samtalen, og er noe koreanere helst ønsker å unngå for enhver pris. Derfor er de villige til å ta en liten hvit løgn, eller svare ja på noe de egentlig ikke vil eller ikke godtar, for ikke å miste ansikt foran andre. Det er derfor mange utenlandske forretningsfolk oppdager uoverensstemmelser i forretninger med koreanere, fordi man trodde de svarte ja, men egentlig svarte de nei. Denne formen for dobbeltkommunikasjon er noe som virker svært komplisert for nordmenn, men er noe man burde være forberedt på.

I tillegg er koreanere veldig høflige og formelle. De yngste skal alltid underkaste seg de eldste, selv de som bare skiller ett år skal bruke høflige fraser når de snakker sammen. Man må også nevne personer ved etternavnet, som er det første navnet i et koreansk navn. Her oppstår det ofte misforståelser. Det er også vanlig å slenge på tittelen til personen (direktør, lærer, president), for å vise respekt. I vanlige samtaler, mellom to personer som er likere stilt, er det vanlig at den yngste legger til -sshi, i formelle situasjoner, og -ah når man er uformell og snakker til familie eller veldig gode venner. Grunnen til at dette er svært viktig i det koreanske samfunnet, er at tilbedelsen av forfedrene er essensiell. De unge oppdras med tanken om at de aldri hadde vært der de er i dag uten forfedrenes harde arbeid og styrke, og derfor må de respektere dem. I Norge er vi svært uformelle, og dette kan by på problemer i et veldig formelt land slik som Sør-Korea. Vi er ikke vant med å snakke til de eldre med spesielle titler, eller ved etternavn. Og det er ikke bare dette det gjelder: ved hilsning skal man bøye seg dypt ned for hver enkelt person og ta dem i hånden, og den som har høyest rang eller er eldst skal initiere håndtrykket. Man skal aldri introdusere seg selv, med mindre man er i et forretningsmøte, for dette gir inntrykk av selvgodhet og at man er bedre enn alle andre. Her dukker tanken om kollektivet kontra individet opp igjen. Det man burde huske når man reiser til Sør-Korea, er å ikke skille seg ut for mye. Man skal helst bare være en naturlig del av storsamfunnet.

Sør-Korea har en kultur man burde forberede seg på å møte, hvis man skal reise dit eller møte noen som kommer fra det landet. Det er lettest å bruke en beskrivende kulturforståelse, fordi det finnes mer som er ulikt mellom Sør-Korea og Norge, enn hva som er likt, og mye av det man burde huske på under samtaler er skikker og holdninger man ikke har så lett for å oppdage på egenhånd.

- Hege

Babel

I forrige uke så vi filmen Babel i kommunikasjon og kultur. Babel er en amerikansk dramafilm fra 2006 som har blitt nominert til og vunnet en rekke Oscar-priser. Filmens handling er delt i tre og foregår i Japan, Marokko, Mexico og USA.

Kort oppsummert: En japansk businessmann drar på jakt til Marokko, og som takk for hjelpen gir han rifla til guiden som takk. Guiden selger den så videre til en venn, som trenger den for å beskytte sauene sine fra rovdyr. Vennens sønn leker med rifla, og skyter mot en turistbuss. I bussen blir en amerikansk dame, som er på tur med mannen sin, såret. Den mexicanske barnepiken til amerikanerne i San Diego, vil i sønnen sitt bryllup, men hun får ikke lov av amerikanerne i Marokko. Allikevel drar hun til Mexico, og tar med barna.

Filmens tittel "Babel" refererer til en fortelling fra Bibelen (gamle testamentet, første mosebok kapittel 11). Fortellingen handler om da menneskene fikk forskjellige språk. I begynnelsen hadde alle mennesker samme språk, og de bosatte seg i Babel.

 Bibelhistorien handler om at folket ville bygge et tår som skulle nå helt opp til himmelen. Gud likte ikke at menneskene ville øke makten sin på den måten, og skapte derfor forvirring mellom menneskene. Han forvirret språket deres slik at de ikke kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorda. Dette reflekteres i filmen, der ulike mennesker ikke klarer å kommunisere bra på grunn av forskjellige språk. "Babel" betyr også "å blande" på hebraisk, og det er nettopp det som skjer i filmen: ulike kulturer og språk blir blandet.

I møtet mellom flere kulturer, oppstår det misforståelser og dårlig kommunikasjon, og vi ser også hvordan kulturer jobber mot hverandre mot hverandre på grunn av ulike verdier og levemåter. Blant annet da den amerikanske kvinnen blir skutt av de unge gjeterguttene i Marokko, og USA oppfatter dette som en terrorhandling.

Det er ikke bare ulike kulturer som kan forårsake misforståelser, men også språklige ulikheter. Den japanske jenta er døvstum, og kan derfor ikke kommunisere på vanlig vis. Hun bruker tegnspråk og et notatblokk for å snakke med andre. Andre mennesker kan bli usikre når de møter noen som ikke kan kommunisere på lik måte som dem selv, og velger da å trekke seg unna for å unngå å måtte bevege seg ut av komfort sonen sin. Chieko velger å få oppmerksomhet og vise sinne ved å uttrykke seg seksuelt, og dette kan også misforstås, og oppfattes som noe helt annet, og ikke et rop om hjelp. Her kan også det amerikanske paret trekkes inn. De har mistet et barn, og mannen reiste fra resten av familien for en liten stund. De har reist på ferie for å finne kontakten igjen, men de har ulike oppfatninger og tanker omkring traumet de har opplevd, og sliter dermed med å snakke om det.

I tillegg oppstår det også konflikt mellom den mexicanske barnepasseren og hennes nevø, som i sinne rømmer fra grensevaktene da de ikke lar dem passere på grunn av at han er beruset. Grensevaktene er veldig strenge, og lite villige til å høre på forklaringen hans. Det hjelper ikke stort at de har med seg de to barna til det amerikanske paret i baksetet, og uten skriftlig tillatelse fra foreldrene. Her kommer stereotyper inn i bildet, og hvordan disse forestillingene om hvordan enkelte folkeslag er og hvordan de oppfører seg, påvirker tanker og handlinger. For grensevaktene, som er godt kjent med ulovlige immigranter og kidnapping, er denne situasjonen veldig mistenksom.

Rifla i filmen er på en måte det som starter alle konfliktene. Det handler om hvordan et farlig våpen plassert i feil hender, og brukt på gal måte, kan lede til katastrofale følger. Da de marokkanske guttene fyrer av skudd, utløses alt. Da saken om riflen løses på slutten faller puslespillbitene på plass, og problemene løser seg. Dette kan samtidig være et symbol på at vold aldri er løsningen, og kun fører til misforståelser og konflikter.

 - Hege, Ragnhild og Thea

Interkulturell kommunikasjon

Vi har fått noen oppgaver om interkulturell kommunikasjon, som vi tenkte å vise dere, og svare på i dette innlegget.

1. Hva betyr forskjellen mellom en beskrivende kulturforståelse og en dynamisk kulturforståelse for interkulturell kommunikasjon? Hva består forskjellen i?

Den beskrivende kulturforståelsen går ut på å finne essensen i de forskjellige kulturene, og i en interkulturell samtale vil dette bety at partene enten kan misforstå hverandre, eller tilpasse seg til kulturene, slik at misforståelser ikke oppstår. Ved en dynamisk kulturforståelse vil partene forsøke å finne det de har felles i begge kulturer, eller felles for dem selv. Her betyr ikke hvilken gruppe eller kultur de kommer fra, like mye som i et møte der man tar i bruk den beskrivende kulturforståelsen.
Forskjellen mellom å bruke disse to kulturforståelsen er at ved den beskrivende, kan man forberede seg og unngå misforståelser og konflikter, mens ved den dynamiske kulturforståelsen, kan man ikke vite hvor det kan komme til å oppstå misforståelse.

2. I hvilke situasjoner er det nyttig å definere kommunikasjonen ved å bruke en beskrivende kulturforståelse? Finn eksempler.
Ved situasjoner der personene involvert befinner seg svært langt fra hverandre, når det gjelder kulturbakgrunn. Slik som et business-møte mellom en nordmann og en kineser. Her er kulturene veldig ulike, og personene vil få til et bedre samarbeid om de forsøker å forstå hverandres kultur, og tilpasse seg slik at det oppstår minst mulig misforståelser.

3. I hvilke situasjoner er det nyttig i å beskrive kommunikasjonen ved å bruke en dynamisk kulturforståelse? Finn eksempler.. 
I noen situasjoner der det kan være nyttig å definere en kultur med dynamisk kulturforståelse kan være når:

- Hvordan forstår en pakistansk handelsmann i Norge sin posisjon? Er han norsk, eller er han pakistansk, eller er han begge deler? Når andre pakistanere handler med ham, bruker han urdu eller punjabi slik som kunden, når han skal selge til nordmenn, snakker han norsk. Hvilke kulturelle særtrekk opplever han selv at gjør seg gjeldende i et kulturelt møte?

- En elev som digger en spesiell type reggae-musikk laster det ned på sin MP3 og spiller musikken i visse kommunikasjonssituasjoner sammen med andre ungdommer. Sannsynligvis opplever han seg som representant for et globalt ungdomsfellesskap der nasjonale grenser er uten betydning. Men den samme ungdommen kan oppleve at i andre sammenhenger kan slike grenser ha betydning, for eksempel hvis han skal være utvekslingselev i USA.

4. Hvem kan bestemme om kommunikasjonen skal oppleves som det ene eller det andre, aktøren selv som er involvert i kommunikasjonen, eller en utenforstående observatør?
Det er en utenforstående observatør som kan bestemme om kommunikasjonen skal oppleves som det ene eller det andre. Den har lettere for å se situasjonen fra flere sider.

Kilder: http://ndla.no/nb/node/6118

Muslimske ungdommer - prosjektarbeid

De siste ukene har vi jobbet med et prosjekt som gikk ut på å undersøke og finne ut mer om en kulturgruppe i lokalsamfunnet som vi selv ikke er en del av, og ikke visste så mye om på forhånd.
Vi valgte da muslimske ungdommer.

Vi avtalte møte med ungdomsleder for Muslimsk Union Ungdom i Kristiansand, og intervjuet også en elev på skolen. På denne måten fikk vi informasjon både om kulturen og hvordan dette kunne relateres til påstanden vår: Muslimske ungdommer går mest med folk fra sin egen kultur.

Denne problemstillingen/påstanden kom vi frem til ved å ta utgangspunkt i at denne kulturgruppen knyttes sammen gjennom religion og derfor felles leveregler. Derfor tenkte vi at det ville være sannsynlig at de trekker sammen, eller holder sammen, slik det er for mange kulturer som påvirker leveregler og livsstil.

Det vi fant ut av, var at det kom veldig an på individet. I religiøse sammenhenger betyr kulturen mye, og samholdet er sterkt. I andre sosiale sammenhenger, betyr ikke nødvendigvis personens tilhørighet til islam særlig mye, og muslimske ungdommer omgås ungdommer fra alle andre kulturer og religioner. Det er ikke mye som skiller dem fra hverandre.

 - Thea, Ragnhild, Hege og Chris (http://kulturstuffs.blogg.no/)

Semiotikk

Semiotikk er teorien om tegn og hvordan mening oppstår og kobles til tegn, av ulike mennesker og kulturer. Det skilles mellom uttrykk og innhold, der det materielle uttrykket er selve tegnet. Det kan være synlig, hørbart eller på andre måter sansbart. Vi forbinder ofte skrift  og skilt som tegn, men alle sansbare objekter kan brukes til å forkomidle mening, og dermed framstå som tegn. Det immaterielle innholdet er det tegnet står for, ideen som formidler det,altså meningen som blir koblet til det, og dette er ofte kulturbestemt.

Vi deler tegn inn i tre; ikon, indeks og symbol.

Ikon: Ligner objektet, eller har ytre likheter med det de symboliserer. Eksempel: manns- eller kvinnetegn på toalettdører, kart og trafikkskilt.

Dette er noen eksempler på ikon:

Dette er et ikon fordi det ligner objektet, altså en rullestol. Ikonet forteller at denne døråpneren er spesielt til for bruk av rullestolbrukere.

Dette ikonet viser bilde av en nøkkel, som da er objektet det skal forestille.

Bildet over viser forbud mot røyk og snus. Det er et ikon, fordi tegnene ligner objektene og med streken på tvers over, ser man at dette formidler et forbud. 

Indeks: Symptom. En indeks har en direkte forbindelse til objektet det uttrykker. - røyk er en indeks for ild og latter er en indeks for glede.
Her er noen eksempler på indeks:

Dette er en indeks, hvor flammen på bildet er en indeks for brann. 

Bildet over viser også en indeks, hvor brannen også her er en indeks for brann, og ved hjelp av vannslangen på bildet kan man da stoppe brannen.

Symbol: Symboler er vilkårlige og tilfeldige tegn, som vi knytter en mening eller en idé til. For eksempel 2 som vi tenker på som tallet to (ideen om et antall). De fleste ord er symboler, altså tilfeldige tegn vi har knyttet en mening til.
Dette er noen eksempler på symbol:

I denne sammenhengen er dette er et symbol for Vest-Agder fylkeskommune, som da KKG er en del av. Treet symboliserer utvikling.

Dette ankeret er et symbol. Anker symboliserer ofte håp. 

Dette skiltet er et symbol, som forteller oss hva som er i hvilken retning.

-Thea, Hege og Ragnhild.