lørdag 15. november 2014

Babel

I forrige uke så vi filmen Babel i kommunikasjon og kultur. Babel er en amerikansk dramafilm fra 2006 som har blitt nominert til og vunnet en rekke Oscar-priser. Filmens handling er delt i tre og foregår i Japan, Marokko, Mexico og USA.


Kort oppsummert: En japansk businessmann drar på jakt til Marokko, og som takk for hjelpen gir han rifla til guiden som takk. Guiden selger den så videre til en venn, som trenger den for å beskytte sauene sine fra rovdyr. Vennens sønn leker med rifla, og skyter mot en turistbuss. I bussen blir en amerikansk dame, som er på tur med mannen sin, såret. Den mexicanske barnepiken til amerikanerne i San Diego, vil i sønnen sitt bryllup, men hun får ikke lov av amerikanerne i Marokko. Allikevel drar hun til Mexico, og tar med barna.

Filmens tittel "Babel" refererer til en fortelling fra Bibelen (gamle testamentet, første mosebok kapittel 11). Fortellingen handler om da menneskene fikk forskjellige språk. I begynnelsen hadde alle mennesker samme språk, og de bosatte seg i Babel.

 Bibelhistorien handler om at folket ville bygge et tår som skulle nå helt opp til himmelen. Gud likte ikke at menneskene ville øke makten sin på den måten, og skapte derfor forvirring mellom menneskene. Han forvirret språket deres slik at de ikke kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorda. Dette reflekteres i filmen, der ulike mennesker ikke klarer å kommunisere bra på grunn av forskjellige språk. "Babel" betyr også "å blande" på hebraisk, og det er nettopp det som skjer i filmen: ulike kulturer og språk blir blandet.

I møtet mellom flere kulturer, oppstår det misforståelser og dårlig kommunikasjon, og vi ser også hvordan kulturer jobber mot hverandre mot hverandre på grunn av ulike verdier og levemåter. Blant annet da den amerikanske kvinnen blir skutt av de unge gjeterguttene i Marokko, og USA oppfatter dette som en terrorhandling.

Det er ikke bare ulike kulturer som kan forårsake misforståelser, men også språklige ulikheter. Den japanske jenta er døvstum, og kan derfor ikke kommunisere på vanlig vis. Hun bruker tegnspråk og et notatblokk for å snakke med andre. Andre mennesker kan bli usikre når de møter noen som ikke kan kommunisere på lik måte som dem selv, og velger da å trekke seg unna for å unngå å måtte bevege seg ut av komfort sonen sin. Chieko velger å få oppmerksomhet og vise sinne ved å uttrykke seg seksuelt, og dette kan også misforstås, og oppfattes som noe helt annet, og ikke et rop om hjelp. Her kan også det amerikanske paret trekkes inn. De har mistet et barn, og mannen reiste fra resten av familien for en liten stund. De har reist på ferie for å finne kontakten igjen, men de har ulike oppfatninger og tanker omkring traumet de har opplevd, og sliter dermed med å snakke om det.

I tillegg oppstår det også konflikt mellom den mexicanske barnepasseren og hennes nevø, som i sinne rømmer fra grensevaktene da de ikke lar dem passere på grunn av at han er beruset. Grensevaktene er veldig strenge, og lite villige til å høre på forklaringen hans. Det hjelper ikke stort at de har med seg de to barna til det amerikanske paret i baksetet, og uten skriftlig tillatelse fra foreldrene. Her kommer stereotyper inn i bildet, og hvordan disse forestillingene om hvordan enkelte folkeslag er og hvordan de oppfører seg, påvirker tanker og handlinger. For grensevaktene, som er godt kjent med ulovlige immigranter og kidnapping, er denne situasjonen veldig mistenksom.

Rifla i filmen er på en måte det som starter alle konfliktene. Det handler om hvordan et farlig våpen plassert i feil hender, og brukt på gal måte, kan lede til katastrofale følger. Da de marokkanske guttene fyrer av skudd, utløses alt. Da saken om riflen løses på slutten faller puslespillbitene på plass, og problemene løser seg. Dette kan samtidig være et symbol på at vold aldri er løsningen, og kun fører til misforståelser og konflikter.


 - Hege, Ragnhild og Thea

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar